Sveaas’ første studie inklu- derte 150 pasienter med aksial spondyloartritt (SpA) og 130 friske kontrollperso- ner. Deltakerne ble under- søkt både for fysisk form og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
– Vi fant at 34 prosent av pasientene med aksial SpA trente tre eller ere ganger per uke. Til tross for dette var det maksimale oksygen- opptaket i gjennomsnitt lavere hos disse pasientene enn det var hos kontrollperso- nene i samme alder. Det var overraskende at pasientene hadde dårligere kondisjon enn kontrollene, forteller Sveaas. Men sannsynligvis har denne gruppen et annerledes tre- ningsmønster med ere ryggøvelser og mindre høyintensiv trening enn kontrollgruppen.
De pasientene som hadde god kondisjon hadde samti- dig færre symptomer og lavere nivå av betennelsesfaktorer i blodbanen.
– For kontrollpersonene var god kondisjon forbundet med blant annet lavere blodtrykk og høyere nivåer av det gode kolesterolet, men slik sammenheng fant man ikke hos pasientene med aksial SpA, konstaterer Sveaas. Det tyder på at andre faktorer, for eksempel sykdommen i seg selv og eller medisineringen har større betydning for blodtrykk og kolesterol for denne pasientgruppen.
Fra tidligere er det kjent at muskulaturen hos friske personer frigjør betennelsesdempende sto er, myokiner, under høyintensiv trening. Frigjøringen av disse myokinene gjør at det naturlig skapes et betennelses-dempende miljø i kroppen i inntil re dager etter den harde treningsøkten.
I tillegg reduseres fettvevet som er kjent for å produsere in ammasjon. Hypotesen er at dette også gjelder personer med aksial spondyloartritt.
TRE GANGER PR UKE
Sveaas’ andre del av doktor- graden, en pilotstudie, ønsket hun å se på hvordan kondisjons- og styrketrening kunne påvirke sykdomsak- tivitet og risiko for hjerte- og karsykdom. Ti pasienter med aksial SpA som ikke pleide å trene, begynte å trene individuelt tre ganger per uke à en time i tolv uker. To ganger per uke ble deltakerne veiledet av en fysiote- rapeut. Kondisjonstreningen som besto av høyintensiv intervalltrening ble kombinert med styrketrening foku- sert på de store muskelgruppene. 14 personer utgjorde kontrollgruppen.
– Resultatene viste klart at treningen hadde meget god e ekt, oppsummerer Sveaas. Sykdomsaktiviteten ble redusert, fysisk funksjon ble bedre, og hjerte- og kar- risikofaktorer som arteriell stivhet og fettprosent ble posi- tivt påvirket. Det er altså ikke farlig å trene og vi må ikke være redde for å få en høy puls! Snarere tvert om.
NY OG STØRRE STUDIE
Sveaas, som også har en mastergrad i idrettsfysioterapi fra Norges idrettshøgskole, fortsetter for tiden sin forskning med den såkalte ESPA- studien. Den skal omfatte omkring 100 pasienter som skal rekrutteres fra Diakonhjemmet Sykehus i Oslo, Martina Hansens Hospital i Bærum, UNN i Tromsø og Sahlgrenska universitetssjukhuset i Göteborg. Studien følger den samme modellen som pilotstudien.
– Nå ønsker vi å se om vi får det samme resultatet også når vi gjennomfører treningsprogrammet blant mange ere pasienter med akial spondyloartritt, forteller Sveaas. Vi regner med at resultatene vil foreligge i 2017.
Se også:
«Physical tness, disease activity and cardiovascular health in patients with ankylosing spondylitis»,
Silje Halvorsen Sveaas, ISBN: 978-82-8264-904-9/ Nr.1976.