Visste du at 1 av 4 nordmenn har en muskel- eller skjelettsykdom? Hvis alle disse faller utenfor arbeidslivet fordi de opplever det for krevende å jobbe, sier det seg selv at Norge mister mye verdifull arbeidskraft – og kompetanse.
Med kampanjen Kronisk kompetanse løfter vi frem tiltak og løsninger på hvordan bedrifter kan tilrettelegge på arbeidsplassen slik at personer med kroniske sykdommer ikke faller utenfor og blir helt eller delvis uføre. Vi vil vise arbeidsgivere, politikere og andre beslutningstakere at det ikke alltid trengs enorme reformer og store pengesekker for å hjelpe mennesker med kroniske sykdommer til å bli værende i jobb – eller til å komme tilbake i arbeid.
En verktøykasse til arbeidsgivere
For å gjøre det enkelt å tilrettelegge på arbeidsplassen har vi laget en praktisk verktøykasse for arbeidsgivere. Den inneholder ni konkrete verktøy som kan bidra til at kronisk syke ikke faller utenfor – og samtidig sørge for at Norge beholder viktig kompetanse. Det er ikke alltid så mye som skal til.
Produktiviteten kan bli bedre med en tilpasset arbeidsstasjon
Arbeidsplassen bør tilpasses personer med kronisk sykdom fordi det kan bidra til økt trivsel, bedre helse og økt produktivitet. Når ansatte med kroniske sykdommer får tilrettelegging kan de fortsatt bidra med sin kompetanse og erfaring, samtidig som de ivaretar egen helse. Tilpasninger kan også redusere sykefravær og arbeidsrelaterte helsekostnader, samt fremme inkludering og mangfold på arbeidsplassen. Dette er viktig både for den enkelte ansatte og for samfunnet som helhet.
Muligheten for hjemmekontor kan redusere arbeidsbelastningen
Hjemmekontor på dårlige dager kan være viktig for personer med kronisk sykdom fordi det gir muligheten til å jobbe i et mer komfortabelt og tilpasset miljø. Dette kan bidra til å redusere fysiske og psykiske belastninger. Hjemmekontor gir fleksibilitet til å ta pauser når det passer for den ansatte, og kan redusere ekstra belastning som pendling eller arbeidsmiljøfaktorer. Dette kan gi bedre arbeidskapasitet, færre sykedager og en mer bærekraftig arbeidsdeltakelse på lang sikt.
Parkeringsplass i nærheten av arbeidsplassen kan gjøre det lettere å komme seg på jobb
Parkeringsplass nær arbeidsplassen er viktig for personer med kronisk sykdom fordi det reduserer fysisk belastning, spesielt for de som har smerter, utmattelse eller nedsatt mobilitet. Korte avstander fra parkeringen til arbeidsplassen gjør det lettere å komme seg på jobb. Det kan bidra til å redusere stress og energiforbruk, noe som kan gjøre det lettere å opprettholde arbeidsdeltakelse og bidra til bedre produktivitet, helse og trivsel på jobb.
En hvil kan være viktig for å gjennomføre en hel arbeidsdag
Personer med kronisk sykdom kan oppleve utmattelse eller smerter i løpet av arbeidsdagen. Da vil det være behov for en hvil fordi det gir mulighet til å hente seg inn. Hyppige pauser kan bidra til å redusere belastningen på kroppen, øke energinivået og forbedre konsentrasjonen, slik at man kan opprettholde arbeidskapasiteten. Dette kan føre til færre sykedager og bedre helse på lang sikt.
Kort avstand til toalettet kan redusere stress og ubehag
Personer med kronisk sykdom kan ha behov for hyppige toalettbesøk på grunn av sykdommer som påvirker blære- eller tarmfunksjonene. Kort avstand til toalettet derfor viktig. Enkel tilgang til toalettet kan redusere stress og ubehag, samt bidra til at de kan utføre jobben sin uten å bekymre seg for lange avstander eller muligheten til å ta nødvendige pauser. Dette kan forbedre både fysisk komfort og arbeidskapasitet.
Tilgang til et kontor med dør er viktig, for å redusere stressnivå og øke konsentrasjonen
Støy kan være slitsom for personer med kronisk sykdom fordi det kan øke stressnivået, forstyrre konsentrasjonen og forverre symptomer som hodepine, utmattelse eller smerte. Mange med kroniske lidelser har et mer sensitivt nervesystem, og høy eller vedvarende støy kan gjøre det vanskeligere å slappe av og fokusere på arbeidsoppgaver. Dette kan føre til økt tretthet og redusert arbeidskapasitet.
Å gjøre noe, men ikke alt, hjelper mye på dårlige dager
Det kan være viktig å fordele arbeidsmengden for personer med kronisk sykdom fordi mange kan oppleve varierende energinivå og helseproblemer. Å fordele arbeidsbelastningen over tid kan forebygge utmattelse, redusere stress og forebygge forverring av symptomer. Dette gjør det lettere å opprettholde en stabil arbeidskapasitet og sikrer at man kan bidra på en bærekraftig måte.
Å trene eller tøye litt i løpet av arbeidsdagen kan bidra til færre symptomer, og mindre stivhet og tretthet
Å sette av tid til å trene i løpet av arbeidsdagen er viktig for personer med kronisk sykdom fordi fysisk aktivitet kan bidra til å redusere symptomer som smerte, stivhet og tretthet. Trening kan også forbedre mental helse, øke energinivået og fremme bedre generell helse. Å ha tid til å bevege seg i løpet av arbeidsdagen kan gjøre det lettere å håndtere sykdommen, redusere belastningen og bidra til økt arbeidskapasitet og velvære på kort og lang sikt.
Fleksibel arbeidstid kan gjøre det enklere å tilpasse dagen etter energinivå, når man har minst smerter eller best funksjonsevne
Fleksibel arbeidstid kan være en fordel for personer med kronisk sykdom fordi det gir mulighet til å tilpasse arbeidsdagen etter når de har mest energi, minst smerter eller best funksjonsevne. Fleksibel arbeidstid kan bidra til å unngå utmattelse, redusere stress og håndtere helseproblemene på en bedre måte. Fleksibilitet gjør det også lettere å planlegge nødvendige pauser, legeavtaler eller hvileperioder, noe som kan føre til økt trivsel, bedre helse og bedre arbeidskapasitet.
Bidra du også!
Vi i NRF har delt ut denne verktøykassen til arbeidsgivere og politikere rundt om i landet. Men vi vil ha med oss flere. Her kan du laste ned en brosjyre som du med kronisk sykdom kan gi til arbeidsgiveren din, eller du som arbeidsgiver kan ha på pulten for å minne deg selv om at tilrettelegging er viktig.
Sammen skal vi vise frem hvilken verdi mennesker med kroniske sykdommer kan tilføre arbeidsmarkedet – dersom de får muligheten. Det er deg som arbeidsgiver som må ta ansvar for å skape en mer inkluderende fremtid, hvor alle får muligheten til å delta med sin kompetanse.