Pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer
REMUS-rapporten viser at det er, både i kommune- og spesialisthelstjenestene, og i alle fasene av behandlingsforløpet, er utfordringer og tiltak som kan iverksettes for å avhjelpe disse. Det er én underliggende fellesnevner blant mange av de konkrete utfordringene – mangelfull samhandling og koordinering innad i og mellom ulike deler av helsetjenesten. Denne manglende samhandlingen gir seg utslag i tre overordnede «kostnader», sett i et samfunnsperspektiv.
- Mange muskel- og skjelettpasienter utsettes for unødvendig mye uforutsigbarhet og lange ventetider gjennom behandlingsforløpet.
- Det er til dels en betydelig variasjon i kvaliteten på helsetilbudet som gis muskel- og skjelettpasienter rundt omkring i landet.
- Den manglende koordineringen fører til en ineffektiv bruk av ressurser – for eksempel ved at ulike tjenester ikke leveres i en effektiv rekkefølge, samt at kunnskap om optimal behandling ikke spres innad i helsetjenesten.
Et pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer
Et pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer vil kunne bidra til å heve behandlingskvaliteten, samhandlingen, raskere diagnostisering og redusere unødvendig ventetid. Pakkeforløpet gir retningslinjer for hvordan pasienter skal utredes, behandles og videre følges opp etter endt behandling. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal det tilrettelegges for et individuelt forløp for hver enkelt pasient. Formålet med et pakkeforløp er å gi pasienter et likeverdig tilbud som er forutsigbart, både for pasientene selv og deres pårørende. Videre er hensikten med et pakkeforløp at pasienten skal kunne ledes gjennom forløpet på en effektiv måte og uten unødvendige forsinkelser.
Erfaringer fra utlandet viser at implementering av pakkeforløp er kostnadsbesparende i et samfunnsperspektiv. Videre viser enkelte studier også at formaliserte pasientsentrerte behandlingsforløp (her forstått som pakkeforløp) kan ha signifikante positive helseeffekter.
Forskningen viser at pakkeforløp for ryggsmerter er mer kostnadseffektivt enn «tradisjonelle» forløp, særlig innenfor muskel- og skjelettområdet gjennom:
- En betydelig reduksjon i antallet henvisninger til, og dermed også ventetider på, ortopedkonsultasjoner
- Svært gode tilbakemeldinger på kurs avholdt i primærhelsetjenesten
- At klinikere i spesialisthelsetjenesten rapporterer at deres evne til å behandle og veilede pasientene til riktig institusjon i helsevesenet ble bedret ved innføring av pakkeforløp
Et forenklet forløp
Muskel- og skjelettsykdommer favner et bredt spenn av diagnoser. Diagnoser som til dels er svært forskjellige i medisinsk alvorlighet og progresjon, samt har svært ulike behandlingsforløp. Av den grunn er det lite formålstjenlig å utvikle et detaljert pakkeforløp som skal kunne være dekkende for alle muskel- og skjelettsykdommer.
Illustrasjonen over er ment å være dekkende for alle muskel- og skjelettsykdommer, men alle tiltakene er ikke nødvendigvis aktuelle for alle diagnoser. Eksempelvis vil et pakkeforløp for artrose i liten grad involvere spesialisthelsetjenesten og de viktigste tiltakene i utarbeidelsen av et forløp for denne pasientgruppen vil være kompetansehevingstiltak blant fysio- og ergoterapeuter, samt opprettelse og bruk av et nasjonalt kvalitetsregister. I et forløp for systemisk lupus erythematosus (SLE) er det til sammenligning helt andre tiltak som må implementeres for å konstruere et godt forløp, blant annet sjekklister for diagnostisering, endrede dokumentasjonskrav for legemidler og en muskel- og skjelettkoordinator. For revmatoid artritt derimot fremstår de per i dag viktigste tiltakene å være et tilstrekkelig tilbud av behandlingsreiser, terapibasseng og fysioterapibehandling.
I et godt konstruert pakkeforløp er rekkefølgen av utredninger, behandlinger, oppfølginger og rehabiliterings-tiltak bestemt etter hva som er medisinsk optimalt, så vel som etter hva brukerne selv ønsker. Vi har i dette arbeidet i liten grad utredet hvordan et slikt «optimalt» forløp bør være for ulike muskel- og skjelettdiagnoser. Muskel- og skjelettsykdommer skiller seg like fullt fra andre sykdommer som i dag har pakkeforløp ved å være kroniske. Til forskjell fra for eksempel kreftområdet kan det innenfor muskel- og skjelettsykdommer være mindre viktig akkurat i hvilken rekkefølge de ulike komponentene i et forløp gis. Det sentrale er at det er tilgjengelig kapasitet og kvalitet på de tjenestene brukerne har behov for, når de har behov for dette. Dette illustreres også i fremstillingen over, hvor en rekke av tiltakene og tjenestene ikke har noen avgrenset tidsdimensjon, men må være tilgjengelige livet ut.