Skrevet av: Norsk Revmatikerforbund / Publisert: 30.07.2019 / Oppdatert: 31.07.2019

De aller fleste finner glede og nytte i å bidra til samfunnet gjennom å jobbe. Kronikere vil også gjerne delta i arbeidslivet og arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge for funksjonshemmede og kronikere på jobb. Arbeidstakere har medvirkningsplikt. Det innebærer at de skal være åpne om sine utfordringer, men ikke nødvendigvis om sin diagnose.

Norsk Revmatikerforbund (NRF) oppfordrer medlemmene til å være åpne med arbeidsgivere om helsesituasjonen sin. Det er enklere for arbeidsgiveren å tilrettelegge for din arbeidssituasjon dersom de har kunnskap og informasjon om dine helseutfordringer. Dersom du er usynlig syk og enda ikke har «kommet ut av diagnoseskapet», bør du lese om dette på kampanjesiden #usynligsyk.

I utgangspunktet har arbeidsgivere og arbeidstakere felles mål om godt samarbeid og lavt sykefravær. Derfor er det viktig å ha en åpen dialog og komme med raskt i gang med tiltak så tidlig som mulig, slik at den kroniske sykdommen ikke fører til en konflikt på jobben.

Loven på din side

Arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt både etter Arbeidsmiljøloven og Likestillings- og diskrimineringsloven. Dersom arbeidsgiver bryter loven kan du klage dem inn til Diskrimineringsnemda. Lovverket er imidlertid ikke svart-hvitt, og det kan være vanskelig å få oppfylt de lovfestederettighetene i praksis for kronikere.

Inkluderende Arbeidsliv (IA)

Selv om din arbeidsgiver er en del av IA, så er det viktig å vite at IA-ordningen kun er basert på føringer, og at det ikke er et lovverk, men tilrettelegging er hjemlet i ArbeidsmiljølovenFøringene vurderes opp mot hver enkelt situasjon. IA-avtalen er inngått av partene i arbeidslivet og Staten, og har som mål å redusere sykefraværet

NRFs tips til arbeidstakere med kronisk sykdom

• Du kan ikke forvente at arbeidsgiver kommer til deg og vil snakke om din sykdom. Vær proaktiv og be om et møte selv.
• Vær åpen i møte med arbeidsgiver. Forklar så godt du kan hvordan din helsesituasjon er. Si tydelig ifra om hvilke arbeidsoppgaver du makter, hvilke du ikke bør utføre og vær tydelig på din funksjonsevne. Du er ikke pliktig til å fortelle om din diagnose, men ofte er det en fordel.
• Vær åpen for å forsøke nye arbeidsoppgaver.
• Vær åpen for å prøve ut forslagene til din arbeidsgiver.
• Ta ansvar for egen arbeidsdag og si hva du trenger i praksis.
• Vær løsningsorientert. Kom selv med forslag for hvordan du mener arbeidsgiver kan tilrettelegge for å bedre din arbeidsdag (se liste nedenfor for eksempler for tilrettelegging)
• Be om å få med deg noen fra HR, tillitsvalgt fra din arbeidstakerforening eller lignende med på møte dersom du synes det er vanskelig å snakke med din leder.
• Spør gjerne fastlegen din om han/hun kan skrive et notat med anbefalinger i forkant.
• Husk å minne arbeidsgiveren om at dere har et felles mål om å unngå sykefravær, og at det er derfor du ber om tilrettelegging.
• Sørg for en løpende dialog med arbeidsgiver. Avtal gjerne faste møter.
• Kontakt FFOs rettighetssenter eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) dersom du ikke har god nok dialog med arbeidsgiveren din og be dem om råd (les mer om dette nedenfor).
• Du kan kontakte FFO og LDO dersom du trenger juridisk rådgivning overfor arbeidsgiver, vil skrive en søknad eller klage.

NRFs tips til arbeidsgivere

• Vis tillit til at dine arbeidstakere gjør så godt de kan.
• Husk at kronikere og funksjonshemmede ønsker å stå i jobb. Ingen ønsker unødvendig sykefravær.
• Begge parter er tjent med å tilrettelegge arbeidssituasjonen for de som har ekstra helseutfordringer.
• Be om et møte med arbeidstakeren og utarbeid en plan fortilrettelegging for vedkommende i samarbeid – for å forebygge en eventuell sykmelding.
• Spør arbeidstakeren om han/hun selv har forslag til tilretteleggingstiltak.
• Dersom du har en egen HR-ansatt, så be gjerne om bistand fra han/henne når du skal legge opp planen for tilrettelegging. Du kan også spørre fagforeningen om å delta, for å felles finne gode løsninger.
• Sørg for å ha løpende dialog og oppfølgingsmøter med kronikere på din arbeidsplass. Husk at helsesituasjonen ofte endrer seg underveis.
• 1 av 5 nordmenn har muskel- og skjelettplager. Hvor mange som har en kronisk revmatisk diagnose er uvisst, for mørketallene over udiagnostiserte er store. Ta alle arbeidstakere på alvor når de forteller om sine helseproblemer.
• Husk at du som arbeidsgiver plikter å tilrettelegge for arbeidstakere som har kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse jmf Arbeidsmiljøloven og Likestillings- og diskrimineringsloven.
• Sjekk ut NAVs sider om tilrettelegging for ansatte som sliter fysisk eller psykisk.

NRFs tips om tilrettelegging i praksis

Det er en rekke tiltak man kan gjøre for å bedre arbeidssituasjonen for kronikere og funksjonshemmede i arbeidslivet. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør legge en plan for tilrettelegg i samarbeid, og inviter gjerne HR eller tillitsvalgt fra arbeidstakerforeningen med på møtet. På møtet kan dere sammen vurdere følgende praktiske tiltak:

Arbeidsplass og arbeidsoppgaver

• Tilrettelegging av selve arbeidsoppgavene.
• Varierte arbeidsoppgaver.
• Kompetansehevende tiltak for å kunne endre arbeidsoppgavene på sikt.
• Be en ergoterapeut vurdere den fysiske arbeidssituasjonen og legge opp en individuell plan.
• Trening og behandling i arbeidstiden.
• Praktiske hjelpemidler (f.eks spesialtilpasset stol, hev/senkepult, fotsåler, lys, sekretærhjelp etc). Noe av dette kan det søkes støtte om via Hjelpemiddelsentralen
• Hjelpemiddelsentralen har ansatte som kommer ut og vurderer arbeidsplassen, og vurderer om det finnes hjelpemidler som kan gjøre arbeidet lettere, eks mus til PC, stol, osv.
• Be om en «arbeidsplassvurdering». En arbeidsplassvurdering inneholder en funksjonsundersøkelse av deg og et besøk på arbeidsplassen for å vurdere mulig tilrettelegging. Dette kan gjennomføres av bedriftshelsetjenesten på arbeidsplassen eller du kan få det som tiltak fra NAV.
• Sjekk ut NAVs sider for deg som kan jobbe hvis de praktiske forholdene blir lagt til rette for det.
• Vurderer sammen å legge inn flere pauser i løpet av arbeidsdagen.
• Hvilebenk
• Mulighet for stillerom.
• Mulighet for å variere arbeidsoppgaver utfra dagsform (fordrer tillit begge veier).
• Samtale med avdeling/kollegaer dersom de ikke viser nok forståelse for arbeidstakeren.
• Hjemmekontor
• Redusert arbeidstid
• Flexitid

Transport

• Dersom det er utfordrende å bevege seg over avstander kan du be om fast parkeringsplass nærme arbeidsplassen, og dersom du har HC-kort kan du be arbeidsgiver etablere en HC-parkeringsplass i nærheten av arbeidsstedet.
• Det er mulig å søke om reisetilskudd fra NAV dersom du har helseplager som gjør det utfordrende for deg å møte på arbeid. Her er det viktig å merke seg at transportbehovet skal være midlertidig (sykdommen kan gjerne være varig).
• Dersom du har varige forflytningsvansker og ikke har mulighet til å reise til og fra arbeids- eller utdanningsstedet med offentlig transport kan du har rett på stønad til arbeids- og utdanningsreiser.
• Det er også mulig å få tilskudd til bil som er nødvendig for å komme deg til og fra arbeidssted eller utdanningssted.
• Grunnstønad for å dekke differansen mellom transportutgifter du hadde som frisk og de du har nå.

Egenmelding

NAV kan etter søknad dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom arbeidstaker er kronisk syk som medfører fare for stort sykefravær.

Sykemelding og behandlingsdager

Sykemelding kan være nødvendig når det er medisinske grunner til at du ikke kan gå på arbeid. Her er imidlertid forskningen tydelig på at det å beholde en tilknytning til arbeidslivet er bra for den psykiske helsa, og ved å bruke gradert sykemelding er det enklere å komme tilbake til arbeidsplassen. Så dersom du har mulighet til det, anbefaler vi å bruke gradert sykemelding.

En gradert sykemelding tolkes ofte som redusert arbeidstid. Men husk at det er arbeidsoppgavene du er sykemeldt fra ikke arbeidsplassen. Dersom du har behov for det kan du avtale med din leder at du skal arbeide full tid med reduserte arbeidskrav. For eksempel dersom du er 50% sykemeldt, kan du avtale med din leder at du skal ha 100% tilstedeværelse, men kun ha 50% arbeidsoppgaver.

Dersom du trenger behandling for sykdom som medfører at du ikke kan arbeide den dagen er det mulig å få sykemelding for enkeltstående behandlingsdager.

Midlertidig og varig nedsatt arbeidsevne

Dersom du over tid ser at arbeidsevnen din er nedsatt kan du søke NAV om lønnstilskudd. Det finnes to typer lønnstilskudd; midlertidig og varig lønnstilskudd. Du er/blir ansatt i en ordinær virksomhet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Lønnstilskuddet skal kompensere for lavere produktivitet.

Midlertidig lønnstilskudd kan mottas for inntil ett år eller to år dersom du har nedsatt arbeidsevne. Les mer om midlertidig lønnstilskudd her.

Varig lønnstilskudd gis til arbeidstakere eller arbeidssøkere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Les mer om varig lønnstilskudd her.

Arbeidsrettet rehabilitering

Arbeidsrettet rehabilitering er tiltak som skal styrke arbeidsevnen din. Det finnes arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i regi av NAV og i regi av helseforetakene. Ta kontakt med ditt NAV kontor eller fastlegen for å få oversikt over tilbud om arbeidsrettet rehabilitering i ditt fylke.

Dyre advokater

Mange kronikere orker ikke å kjempe mot arbeidsgivere og systemet i tillegg til å kjempe den daglige helsekampen. Derfor leier mange inn advokat når konflikten har tilspisset seg. Det kan bli dyrt. Ingen ønsker at sin sak skal gå så langt, verken arbeidstakere eller arbeidsgivere. NRF anbefaler våre medlemmer å sette seg inn i hvilke kostnadsfrie juridiske rådgivningsorganer de kan få bistand fra. Noen av disse er FFO, LDO og Fri Rettshjelp som du kan lese om nedenfor. Hvis du er medlem av en fagforening, kan det være verdt å sjekke medlemsfordelene der da det ofte er inkludert advokatbistand.

Gjennom ditt medlemskap i NRF har du også mulighet til å benytte deg av avtalen vi har med advokatkontoret AVCO, hvor du får en times kostnadsfri gjennomgang av saken din samt 20% rabatt på veiledende timepriser.

Få hjelp fra advokatene i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

NRF anbefaler våre medlemmer til å kontakte advokatene iFFOs rettighetssenter via epost rettighetssenteret@ffo.no så tidlig som mulig dersom det oppstår konflikt med arbeidsgiver. Alle medlemmer i NRF har rett til å få råd fra advokatene hos FFO da dette er en av NRFs medlemsfordeler. FFOs advokater går ikke inn i en sak som allerede har blitt en rettsak, men gir juridisk bistand i forkant. FFO viser ofte tilrett til bestemmelsen om individuell tilrettelegging forarbeidssøkere og arbeidstakere. Det er også mulig å ringe Rettighetssenteret til FFO på telefon 23 90 51 55.

Få hjelp fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Som kroniker kan du også kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet dersom du som kroniker blir diskriminert som arbeidssøker eller arbeidstaker. De har en egen veiledningstelefon og kan gi deg råd dersom du skal sende en offisiell klage til nemda. Denne tjenesten er gratis, og de har plikt til å hente inn informasjon. Dersom du skal sende klage til nemda, kan FFO eller LDO bistå deg med å skrive selve klagen. LDO kan også bistå deg med å sende en serviceklage for dårlig behandling til NAV. Veiledningstelefonen til LDO er betjent mellom klokken 9 og 15, og har telefonnummer 800 41 556. Du kan også sende SMS til mobilnummer 95 92 05 44 for å bli kontaktet senere.

Søk om Fri rettshjelp

Sjekk ut om du kvalifiserer til å søke om Fri rettshjelp. Det er svært få som kvalifiserer for ordningen om «Fri rettshjelp», og den fordrer svært lav inntekt. En ung ufør har for eksempel for høy inntekt til å søke om bistand fra Fri rettshjelp.

Rettshjelp for studenter

Jussbuss og Juridisk rådgiving for kvinner (JURK) kan bistå studenter med overnevnte klagesaker, men de har ofte store saksmengder.