Trening er særlig viktig for folk med ulike revmatiske sykdommer. Det hjelper dem å takle sykdommen og også å unngå følgesykdommer som hjerte- og karproblemer. En gruppe forskere på NTNU i Trondheim fant ut at de vanlige kondisjonskalkulatorene ga feil svar for folk med revmatoid artritt (RA). Nå har de forsket seg fram til en ny kalkulator, som gir deg med denne sykdommen riktig verdi for egen kondisjon.
Mange som trener jevnlig, blir inspirert av ulike kalkulatorer og apper som måler hvor god kondisjon du har, sjekker hvor langt du har beveget deg, hvilken fart du har hatt og ikke minst hvor mange kalorier du har brukt. En gruppe forskere på Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, hadde en teori om at de vanlige kondisjonskalkulatorene ikke ville gi rett svar for folk med RA. Disse kalkulatorene er laget med utgangspunkt i friske mennesker. Sykdommen vil måtte påvirke kondisjonen. Da må det også være faktorer i kalkulatorene som tar inn sykdommen i beregningene.
For å teste teorien sin, rekrutterte de inn 93 testpersoner og satte i gang.
– Alle testpersonene var RA-pasienter på St. Olavs hospital her i Trondheim. Noen trente mye og hadde god kondisjon, noen trente lite. Begge kjønn og alle aldre var selvsagt representert, forteller Marthe Halsan Liff, selv revmatolog og forsker på Institutt for klinisk og molekylær medisin.
Den eneste metoden som gir et helt riktig mål for hvor god kondisjon en person har, er å kjøre en test på tredemølle eller ergometersykkel, der man måler maksimalt oksygenopptak, i tillegg til mange andre faktorer. Det er med bakgrunn i slike tester på friske personer, at man har laget de kondisjonskalkulatorene som brukes i dag.
– For å teste hypotesen vår, gjennomførte de 93 personene i studien en profesjonell tredemølle-test. Dermed sikret vi oss et helt riktig kondisjonstall for alle sammen som utgangspunkt. Etterpå fylte man inn data i de vanligste kondisjonskalkulatorene for å se om resultatet stemte overens med kondisjonstallet fra tredemølle-testen. Det gjorde det ikke, forteller Halsan Liff.
– Vi så faktisk at folk med lavest resultat på tredemølletesten fikk bedre kondisjon i kalkulatorene. Det kan ha negative effekter. For eksempel kan RA-pasienter oppfatte at de har så bra kondisjon at de ikke trenger å trene. Fagpersoner kan også gi feil treningsråd, fordi man oppfatter at personen er i ganske god form selv om det motsatte er realiteten, sier Halsan Liff.
Stipendiat Marthe Halsan Liff
Da forskerne i Trondheim hadde fått bekreftet hypotesen sin, var selvsagt neste skritt å lage en kalkulator som tar hensyn til sykdommen og som dermed gir rett kondisjonstall også for RA-gruppen. Da var det heldig at det miljøet som vet mest om kondisjonsmåling i Norge, CERG-instituttet (Cardiac Exercise Research Group), også er en del av NTNU-familien.
Ved hjelp av kollegaene på CERG, forsket man seg fram til en ny kalkulator, som gir et mer korrekt kondisjonstall.
– I arbeidet med den nye kalkulatoren, testet vi med å legge inn ulike faktorer knyttet til sykdommen, som graden av hovne ledd, graden av ømme ledd, medisinbruk osv. Det vi ser er at det viktigste er pasientens egen opplevelse av sykdomsaktiviteten siste uke, forteller Halsan Liff.
Her finner du kalkulatoren som beregner kondisjonstall for deg med RA:
https://vev.medisin.ntnu.no/rafitcalc/
Denne studien har gitt mersmak for forskerne. – For oss er neste spørsmål selvsagt hva med kondisjonsmåling for folk med andre typer revmatiske sykdommer enn RA? Vi har lyst til å ta dette videre til andre typer revmatiske leddsykdommer, sier prosjektleder Vibeke Videm, professor i immunologi ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.
Hovedveileder Vibeke Videm
Les ha brukerrepresentantene Margaret Alstad og Birger Danielsen sier om prosjektet:
Brukerrepresentantene Margaret Alstad og Birger Danielsen
– Skjønner nå hvor viktig kondisjonstrening er
Margaret Alstad ble rekruttert inn i studien som brukerrepresentant via kondisjonstesten på tredemøllen. – Jeg ble spurt om jeg ville være med på testen. Da jeg kom for å gjennomføre den, ble jeg nysgjerrig og stilte en del spørsmål, forteller Margaret Alstad. Blant annet reagerte hun på utformingen av skjemaet hun skulle fylle ut i forbindelse med testen.
– Jeg har bakgrunn fra Skatteetaten og er vant til skjemaer, med dette skjemaet synes jeg var vanskelig å forstå. Det fortalte jeg til Halsan Liff, forteller hun. Innspillene hennes til et bedre skjema ble tatt hensyn til og veien inn som brukerrepresentant i prosjektet var kort. En rolle hun betegner som givende.
– Vi to brukerrepresentantene har blitt tatt på alvor hele veien. Halsan Liff berømmer ofte de innspillene vi kommer med. Jeg blir nesten litt forundret for jeg ser ikke alltid selv hva jeg bidrar med, sier hun. Når informasjon om prosjektet skal formidles ut til allmennheten, er brukerrepresentantene alltid inne for å forenkle og sikre at den formidles på en lett forståelig måte.
– Jeg har trent jevnlig og synes jeg klarte å springe en stund på tredemølle-testen. Men dette prosjektet har gjort at jeg er blitt klar over hvor viktig kondisjonstrening er for meg som revmatiker. I dag er både jeg og min mann pensjonister og vi trimmer hver dag, avslutter Alstad.
– Ta en løpetur og kjør på litt
– Jeg har alltid ment at det er viktig at vi som har disse diagnosene stiller opp i prosjekter og spørreundersøkelser og bidrar med det vi kan. Og så er jeg jo interessert i trening og springer litt. Dette prosjektet fenget dermed interessen og jeg meldte meg på, forteller Birger Danielsen.
Første steg i prosessen var tredemølletesten for å finne rett kondisjonstall. – Halsan Liff var til stede da jeg tok testen, og så hadde jeg vel noen synspunkt underveis. I etterkant fikk jeg spørsmål om å være brukerrepresentant i prosjektet, noe jeg sa ja til, forteller han.
Danielsen har erfaring med bruk av treningsapper og -kalkulatorer fra før og anbefaler denne nettopp fordi den tar hensyn til sykdommen. – Jeg har sett gjennom, prøvd den og hatt noen kommentarer om blant annet begrepsbruk. Det er nå rettet. Fordelen med denne kalkulatoren sammenlignet med andre er at den tar hensyn til statusen på sykdommen og hvordan du føler deg. Det er nok mer motiverende, særlig for dem som ikke har trent så mye fra før, tror Danielsen.
Han forteller om en stor utvikling i vektleggingen av trening for revmatikere fra han fikk sykdommen i 2000 og til i dag, særlig med tanke på hvor hardt man kan trene. – Jeg oppfordrer revmatikere til å trene kondisjon og kjøre på litt. Det er lov å utfordre og komme seg ut av komfortsonen på for eksempel en løpetur, også selv om man er litt oppe i alderen, avslutter han.