Fibromyalgi

Fibromyalgi er et syndrom som er preget av utstrakte smerter i muskler og senefester som er dype, verkende og sprer seg til ulike deler av kroppen. Trøtthet og søvnproblemer er en direkte følge av dette.

Energinivået er lavt, og hverdagslige gjøremål kan føles utmattende. Fatigue, konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt, gjerne kalt hjernetåke, svimmelhet og hjertebank er heller ikke uvanlig. Symptomene kan variere i intensitet og forverres ofte av stress.

Studier anslår at forekomsten av fibromyalgi i befolkningen er på rundt tre til fem prosent. Ca. 90 prosent av de som får fibromyalgi, er kvinner. De fleste er i alderen 40 til 60 år, men sykdommen kan også forekomme blant barn og unge.

• Symptomer

  Fibromyalgi begynner ofte med smerter konkrete steder i kroppen som kommer og går. Etter hvert kan smertene øke i utbredelse, styrke og varighet til de blir mer eller mindre vedvarende. Smertene kan sitte både i muskulatur, ledd og i selve skjelettet. De beskrives som brennende, stikkende, eller som tannpine. Det er typisk at de flytter på seg, og at de ikke følger et bestemt mønster. Fibromyalgi kalles et syndrom fordi det vanligvis følger med en rekke andre plager.

  Typiske plager som følger med fibromyalgi er at man kjenner seg stiv i kroppen og er lite uthvilt om morgenen. Over 70 % prosent av de som har fibromyalgi opplever dårlig søvnkvalitet. Noen har vanskelig for å sovne, andre våkner ofte opp i løpet av natten. Tretthet, utmattelse og lite energi er derfor vanlige symptomer.

  Andre symptomer som kan forekomme er hodepine, fordøyelsesbesvær og problemer med hukommelsen. Noen kan ha perioder med nedstemthet og være plaget med angst.

• Diagnostisering

  De fleste oppsøker lege på grunn av smerter. Mange med fibromyalgi tror at de har en form for betennelse fordi smertene er så sterke, men fibromyalgi alene gir ikke utslag verken på blodprøver eller bildeundersøkelser (røntgen, ultralyd, MR).

  Et klassisk kjennetegn på fibromyalgi er at et relativt lett trykk på bestemte punkter på kroppen kjennes smertefullt. Disse unormalt trykkømme punktene kalles på engelsk for ”tenderpoints». Man vet ikke årsaken til disse ømme punktene, men oppfatter det som et uttrykk for generelt nedsatt smerteterskel. Dette fenomenet er imidlertid ikke bare forbeholdt personer med fibromyalgi. En legeundersøkelse vil derfor først ta sikte på å utelukke andre sykdommer. I tillegg til smerter vil forekomsten av andre symptomer være med i vurderingen av diagnosen.

• Behandling

  Det finnes ingen kurerende medisinsk behandling for fibromyalgi, men mye kan gjøres for å lindre plagene betydelig. Det er viktig å være klar over at sykdommen svinger naturlig med gode og dårlige perioder og at man kan lære seg strategier for å mestre dette på en best mulig måte. Noen opplever å bli helt symptomfrie.

  Forskning har vist at den beste behandlingen er en kombinasjon av ulike tiltak. Det finnes forskjellige reseptbelagte medikamenter som benyttes for å lindre smerter og bedre søvnen. I tillegg er det vist at det er viktig å tilegne seg god kunnskap om sykdommen og hva som kan forverre symptomene. Hva som skal til for å takle hverdagen bedre varierer fra person til person. Det anbefales å lære seg mentale mestringsstrategier. Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen.

  Lærings- og mestringskurs

  Diakonhjemmet sykehus tilbyr kurs i fibromyalgi og langvarige muskelsmerter og mestringskurs for de med vedvarende utmattelse. Les mer om tilbudet på Diakonhjemmets oversiktsside for pasientkurs.

• Hva kan jeg gjøre selv?

  Fokuser på hva som kan gjøre deg bedre, ikke hva som har forårsaket sykdommen din. De fleste kan leve et godt og normalt liv.

  Sett deg konkrete og realistiske treningsmål. Vær fysisk aktiv i minimum 20 – 30 minutter hver dag. Vanlige aktiviteter som å gå i trapper, gå en tur eller sykle er en god start. Etter hvert kan det være lurt å legge inn noen økter hvor du trener slik at pust og puls øker. Finn ut hvilken treningsform som passer for deg. Det er lurt å velge mellom ulike treningsformer slik at forskjellige muskelgrupper trenes. Oppvarming før treningen og god uttøyning etterpå er viktig. Trening i oppvarmet basseng virker smertelindrende for mange. Kroppsbaserte bevegelsesterapier som Tai Chi og yoga kan lette symptomene for noen.

  Gi deg selv en pause hver dag. Oppmerksomhets- og avspenningsøvelser kan være en hjelp til å stoppe opp. Det finnes mange CD’er og app’er som gir gode instruksjoner.

  Innarbeid en god søvnrytme. Søvn bidrar til at kroppen reparerer seg selv, både fysisk og mentalt. Det er lurt å stå opp og legge seg på samme tid hver dag. Unngå å sove i løpet av dagen og begrens inntaket av koffein. Nikotin virker også stimulerende, så det anbefales å slutte å røyke.

  Et sunt og variert kosthold er viktig. Øk gjerne inntaket av grønnsaker, frukt og fisk. Velg grove kornprodukter og reduser mengden animalske kjøttprodukter, salt og sukker. Både kosthold og fysisk aktivitet er viktig for å unngå overvekt.

  Noen personer med fibromyalgi vil ha behov for et tilpasset rehabiliteringsprogram på et opptreningssenter.

  Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

• Temahefte laget av NRF

  NRF har laget et eget temahefte om diagnosen Fibromyalgi, som kan lastes ned her:
  Temahefte-fibromyalgi