Artrose
Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er den vanligste og mest utbredte revmatiske leddsykdommen, samt vanlig årsak til funksjonsnedsettelse og uførhet. Sykdommen kan gi mye smerter.
Omtrent halvparten av den norske befolkningen får symptomgivende artrose i en eller annen form i løpet av livet, mens nærmest alle får røntgenologiske artroseforandringer om man når høy alder. Graden av artroseforandringer varierer, og de fleste klarer fint å gjøre hverdagslige aktiviteter, mens noen trenger nødvendige hjelpemidler. Forståelse for tilstanden er derfor viktig. Årsaken til sykdommen er ukjent, men det er vist at faktorer som alder, arv og overvekt spiller inn. I tillegg har kvinner oftere enn menn mer symptomgivende artrose.
-
Hva er artrose?
Artrose er en degenerativ leddsykdom som karakteriseres av destruksjon av leddbrusken og reaktiv bennydannelse i periferien av leddene. Artrose kan ramme alle ledd i kroppen, men opptrer hyppigst i hofter, knær og fingerledd. Arv har betydning for utvikling av sykdommen, særlig for artrose i hender og hofter.
Man kan ha betydelige artroseforandringer på røntgenbilder uten å være særlig plaget av det, og betydelige plager selv om det er mindre forandringer på røntgenbilder. Generelt kan vi si at sannsynligheten for å få artrose er større jo eldre man blir. Ved 50-årsalderen ser vi en klar økning av antallet artrosetilfeller. Fordi det ikke er noen kurativ behandling, er det viktig at du får kunnskap om sykdommen.
Noen yrker med langvarig, gjentatte eller tunge belastninger av enkeltledd, øker risikoen for artrose. Overvekt, fysisk inaktivitet og elitesport er andre risikofaktorer. Normal idrettspraksis utgjør ikke en risiko for artrose, men er tvert imot bra for leddene. Sportsskader som for eksempel menisk- og korsbåndskader i knærne, gir høy risiko for senere utvikling av artrose.
-
Symptomer
Artrose er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet slik som ligamenter, leddhinne, bein og muskulatur. Sykdommen er mest kjent for svekkelsen av brusken. De vanligste symptomene er smerter og stivhet i ledd. Ofte blir også musklene og leddbåndene som omgir leddene, smertefulle. Musklene kan svekkes på grunn av redusert bruk, og leddene kan oppleves ustabile. Ved artrose i fingerleddene sees ofte knuter på midt- og ytterleddene, dette skyldes benede påleiringer i leddene.
Symptomene kommer gjerne gradvis. Det kan bli mer smertefullt å gjøre bestemte bevegelser, og nattesmerter kan opptre. Sykdomsbildet vil som regel variere med gode og dårligere perioder.
Det kan være smerte i hvile og ved bevegelse. Typisk er igangsettingssmerter, dvs. det er smertefullt å komme i gang med bevegelser, men at smertene avtar etter at en har kommet i gang. Hvis tilstanden forverres, kan det også være plagsom smerte i hvile. Leddene kan også bli betente, og det fører til hevelse og varmeøkning. Betennelsen kan gi varierende grad av smerter, fra lavgradige til ganske intense.
Fingre
Fingerleddartrose er den vanligste artroseformen. Når ytterleddene av fingrene får artrose, tilkommer benede påleiringer som ser ut som knuter, dette kalles Heberds knuter.
Når de benede påleiringene oppstår i fingrenes mellomledd, kalles det Bouchard’s knuter.. Lettere strukturforandringer av fingrene kan oppstå. Noen ganger kan fingerleddene bli betente med varmeøkning, ømhet og rødhet. De benede påleiringene og øvrige strukturendringer kan medføre utvikling av feilstillinger i leddene.
Tommelens grunnledd er et spesielt vanlig sted for artrose. Det gir smerte når tommelen blir brukt, og senere kan strukturforandringer utvikles.
Fingerleddartrose er mest vanlig hos kvinner, og ofte er sykdommen i familien. Selv om det kan være store smerter i perioder når endringene utvikles, er det vanlig at smertene ikke blir kroniske i det enkelte leddet. Problemene reduseres vanligvis gjennom årene.
Stortå
Ved artrose i stortåens grunnledd kan tåen få redusert bevegelighet og evt. stivne. Det kan gjøre det vanskelig å gå og finne sko som passer.
Kjeve
Hovedårsaken til artrose i kjeve er spenning av kjevemuskler. Artrose-forandringer gir smerter og stivhet i kjeveleddet, og det kan bli redusert gapehøyde. En kan høre en knatrende eller skrapende lyd fra kjeven når den brukes.
Skulder
Skulderartrose affiserer flere områder i skulderen. Det kan være både smerter i hvile og ved bevegelse, og det kan være smerter i skulderen når en ligger på den siden.
Kne
Artrose i kneleddet begynner vanligvis med smerte og stivhet. Dette kommer ofte under og/eller etter belastning av leddet. Smerte kan oppleves både fra forsiden eller baksiden av kneet, evt. følelse av smerter midt inne i leddet.
Hofte
Hofteartrose gir smerte og etter hvert begrenset bevegelighet. Smerte kan oppstå både under belastning og i hvile. Smerten kjennes på ulike måter. Vanligvis er det smerte i lysken, men det kan også kjennes smerte baktil dypt i setet. Dersom det blir økende grad av artrose, vil vanlig bruk av leddet bli innskrenket, og det kan gi vanskeligheter i dagliglivet.
Rygg
Ryggartrose kalles også spondylartrose, og er svært vanlig hos eldre. Nesten alle har spondylartroseforandringer på røntgen, men i de fleste tilfeller gir endringene ingen symptomer.
Generalisert artrose
En utbredt artrose som involverer flere ledd i kroppen, både store og små ledd.
-
Diagnostisering
Fastlegen kan vanligvis stille diagnosen ved å undersøke leddet og snakke med pasienten.
Ofte er det i tillegg nødvendig med bilde-diagnostikk som vanlig røntgen, eventuelt ultralyd eller MR for å påvise artrose-forandringer. Det er normale blodprøver ved denne tilstanden.
-
Behandling
Det finnes ingen medikamentell behandling som kan kurere artrose. Generelt anbefales alle med artrose å få informasjon om sykdommen. For øvrig er jevnlig fysisk aktivitet viktig, i tillegg til å gå ned i vekt dersom man er overvektig.
Medikamentell behandling
De som har en moderat artrose kan trenge medikamentell (smertestillende og betennelsesdempende medikamenter) og ikke-medikamentell behandling med et individuelt tilpasset treningsopplegg. For personer med alvorlig artrose kan kirurgi bli aktuelt. Det vanligste ved operasjon er at det rammende leddet (vanligvis knær eller hofteledd) erstattes av en protese.
Hjelpemidler
Tekniske hjelpemidler kan forenkle hverdagen og medisiner kan redusere smerte og betennelse. Paracetamol, et enkelt smertestillende medikament, brukes primært, men antiinflammatoriske legemidler kan også ha god effekt. For noen kan smertelindring være nødvendig for å kunne trene.
Smertelindring
Andre muligheter for smertelindring er transkutan elektrisk nervestimulering (såkalt TENS), varme / kulde, mobilisering av omliggende ledd og ulike former for ortopediske tekniske hjelpemidler (for eksempel innlegg i skoene eller ortopediske bandasjer, ortoser).
Lokale injeksjoner av kortison brukes noen ganger ved betennelse som gir betydelig smerte og hevelse.
-
Hva kan jeg gjøre selv?
Det finnes ingen medisin som kurerer artrose, men det er mange behandlingsmuligheter tilgjengelig for å lette symptomene og bedre funksjonen i de leddene som har artrose. De mest virkningsfulle tiltakene er å være fysisk aktiv og å normalisere vekten om man er overvektig. Trening er like effektivt eller kanskje til og med mer effektivt for å lindre smerter enn medisiner. Samtidig har trening flere gunstige tilleggseffekter og ingen bivirkninger. Forskning viser at fysisk aktivitet reduserer artrose-smerter og sjansen for å bli verre av artrosen øker ikke ved vanlig fysisk aktivitet og trening.
Fysisk aktivitet
Vi anbefaler alle med artrose å være jevnlig fysisk aktive 30 minutter hver dag. Både kondisjons og styrketrening hjelper. I dårlige perioder kan trening i vann være et godt alternativ. Husk at når man starter med en ny treningsform eller øker aktiviteten, kan det i en periode være økte smerter. Men dette avtar som regel ganske raskt.
Dersom det er betydelig økt væske i et ledd, typisk kneet, kan det avhjelpes med tapping, og da som regel også innsetting av kortison for å redusere leddhinnebetennelsen. En kan også forsøke betennelsesdempende kremer for å lindre leddsmerter.
Hjelpemidler
Hjelpemidler kan være stokk, ortoser eller innleggs-såler. Deltakelse på pasientundervisning er nyttig for å få informasjon om hva en kan bidra med for å lindre symptomene.
Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.
-
Mer informasjon?
Brosjyrer fra Norsk Revmatikerforbund:
Du kan lese mer om artrose på Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR).
NKRR har laget informasjonsfilmer om artrose:
AktivA
AktivA er et program hvor hensikten er å implementere internasjonale retningslinjer for pasienter med artrose i klinisk fysioterapipraksis. Målet er at alle pasienter med kne og/eller hofteartrose i Norge skal bli tilbudt denne evidensbaserte behandlingen. Finn en AktivA klinikk, klikk her.
Læring- og mestringstilbud
Flere sykehus har kurs for personer som lever med en kronisk sykdom
Revmatismesykehus Lillehammer
Martina Hansens hospital
Diakonhjemmet sykehus
-
Utvikling og forskning
De europeiske anbefalingene (fra EULAR) for grunnbehandling av hofte- og kneartrose er oppdatert januar 2024, basert på ny forskning. Det er forskere ved Diakonhjemmet sykehus (Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon), som har ledet det internasjonale prosjektet.
Her finner du oppsummerte behandlingsanbefalinger for kne- og hofteartrose som er basert på fem nyere internasjonale anbefalinger inkludert den nyeste fra EULAR.
-
Trening med artrose
Ny forskning (2020) fra St. Olavs Hospital og NTNU viser at leddgiktpasienter har dårligere fysisk form enn andre. Artrosepasienter anbefales å trene og holde seg i fysisk form. Uavhengig av hva slags form du er i, i dag, kan du enkelt trykke på linken under å få en god pekepinn på hvor du står i dag. Bruk den gjerne også dersom du begynner å trene og ta en ny test etter noen uker.
Her kan du raskt få en oversikt over din fysiske form i dag!
Her kan du lese studien fra 2020 som kondiskalkulatoren er basert på
På revmabloggen til Diakonhjemmet sykehus, kan du se treningsprogram for håndartrose.
Fant du det du lette etter?